Dette var bra motgift mot norske middelmådigheter og parti-pinligheter i taleform. Jill Bolte Taylor som er hjerneforsker snakker om hva som skjedde i sin egen hjerne da hun fikk hjerneslag en morgen i 1996. Med store armbevegelser og store ord om fred på jord.

Til og med en desillusjonert møkkadame kan like. Ja, jeg tåler visst litt new age-aktighet på en dag som denne.

Også er hun kul:

And in that moment my right arm went totally paralyzed by my side. And I realized, “Oh my gosh! I’m having a stroke! I’m having a stroke!” And the next thing my brain says to me is, “Wow! This is so cool. This is so cool. How many brain scientists have the opportunity to study their own brain from the inside out?”

And then it crosses my mind: “But I’m a very busy woman. I don’t have time for a stroke!” So I’m like, “OK, I can’t stop the stroke from happening so I’ll do this for a week or two, and then I’ll get back to my routine, OK.”

Videoen tar circa 18 minutter.

Jeg er ikke spesielt konstruktiv for tida. Det er sånt som skjer. Jeg er ikke engasjert. Jeg er en sånn møkkadame som står ved siden av og buer. Min feministiske aktivitet den siste måneden har begrenset seg til en fysisk kampanje for todeling av armlener på diverse fly. (Kvinner har også albuer!)

Symptomatisk nok avbryter jeg stillheten med å hånle av denne landsmøtetalen til Helga Pedersen. Også jeg, sosialdemokraten. Egentlig.

Det er ikke akkurat Barack Obama:

Året er 2020, og vi skal besøke en bestefar hjemme hos ham selv

I et hus med lys i vinduene, har bestefar funnet fram snusen og satt seg ned foran PCèn.
Han skal holde tale i konfirmasjonen til barnebarnet sitt, og han vil snakke om samfunnet vi lever i og om hvordan det har forandret seg siden hun blei født i 2006.

Og sånn fortsetter det. Jens Stoltenberg er fortsatt statsminister i 2020, eldre blir så godt tatt vare på, atte, vi er bedre enn Finland på skole og det går bra med klimaet nå. Alt takket være Arbeiderpartiet sitt stortingsvalgprogram for perioden 2009 – 2013 . Snufs. Eller som bestefar sier: Takk og pris for at Arbeiderpartiet tok tak i dette den gangen for 12 år siden.

Iiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii!

Det må nesten leses. Så man virkelig kan krympe seg, i vånde. Man får jo lyst til å bli høyremann av mindre. Hele poenget med å stemme AP er jo at det ikke skal være så jævlig pinlig.

——————————————————————————————————-

Da var det overstått. Nå skal jeg se om det er mulig å få utført en mindre eksorsisme på min indre møkkadame. Tips om avgifting og revitalisering mottas med takk.

Gud, så deilig for Aftenposten å lage en overskrift om at karrierekvinner blir hjemmefruer! Ikke tenk på at INGENTING i artikkelen underbygger den påstanden.

Jeg synes også det er interessant at jenter som ønsker jobb og selvstendighet og som helst ikke vil holdes tilbake av en kjæreste, blir omtalt som “tøffe i trynet”. Det er noe nedlatende ved et slikt uttrykk, synes jeg. Det er sånt man sier om ting som ikke kan tas alvorlig. Haha, ja det kan du tro. Det minner meg om bitre kjerringer som sier “bare vent, du” - bare vent - du skal skjønne hvordan det er, fordi sånn har jeg det, og alle fortjener egentlig å bli like desillusjonert og slitne som meg. Artikkelen serverer en sånn frisk påstand:

“Når de blir 30, blir de mindre tøffe i trynet…”

Det er vel en kjønnsforsker som har snakket med noen igjen. Ja, de får nå holde på. Jeg er over 30 og -la meg se - like tøff, ja. Jeg har venninner med barn som er like tøffe. Flere.

Og på et eller annet tidspunkt skal jeg lese den rapporten fra likelønnskommisjonen. Det er bare det at det er fryktelig travelt på jobb om dagen. (Det er helt sant. Jævlig travelt. Men det første der er en løgn, innser jeg nå. Herregud, hvor kjedelig ser den ikke ut. Der var jeg visst tøff i trynet igjen).

Jeg leser i Aftenposten om den groteske gjengvoldtekten av ei 16 år gammel jente og den like uforståelige “kvantumsrabatten” gjerningsmennene ble innvilget. Det er en bra kronikk. Dommeren som tok dissens på spørsmålet om “kvantumsrabatt”, er sitert: “Jeg er overhodet ikke i stand til å se hvorfor man vil “komme galt av sted” dersom oppreisningen blir utmålt separat for hver gjerningspersons handling.”

Ikke jeg heller. Jeg prøver å lese dommen, men jeg er ikke jurist og jeg skjønner verken referansene eller måten sånne dommer er bygd opp på. Jeg skjønner ikke språket. Men jeg forsøker å finne ut hva som “kommer galt av sted” dersom man lar hver enkelt mann betale erstatning. I dommen er et sitat fra lagmannsretten:

”Oppreisning som følge av voldtekt fremkommer som et normert beløp. Hvor mange gjerningsmenn som har deltatt i krenkelsen vil utvilsomt være et moment av betydning ved erstatningsfastsettelsen, men man vil kunne komme galt av sted dersom man multipliserer det normerte beløp med antall gjerningsmenn, eventuelt antall overgrep. At gjerningsmannen vil slippe med et lavere beløp enn om man hadde utført overgrepet alene, fremstår ikke som noe tungtveiende argument.”

Jeg lurer på om jeg forstår hva som står her. Jeg mener: Tygg litt på den. Betyr det virkelig at noen i en lagmannsrett et sted er redd for at ofre for gjengvoldtekter skal få for mye penger i erstatning? At man vil havne på et sted der en kvinne som blir voldtatt av fire menn vil kunne få 400 000 i erstatning all den tid man har normert beløpet til 100 000? Og dit må vi for all del ikke komme?

Og det er et tungtveiende argument da eller?

Mulig jeg misforstår.

Høyestretten er uansett enig i at det ikke er så farlig om voldtektsmenn må betale mindre:

Tallet på overgripere har betydning for det samlete oppreisningsbeløp, men det er uriktig å ilegge hver enkelt av dem et individuelt fastsatt oppreisningsansvar. Den omstendighet at solidaransvar samlet sett kan innebære et lavere erstatningsbeløp enn pro rata ansvar, kan ikke tillegges nevneverdig vekt.

Kan ikke tillegges nevneverdig vekt, nei. Jeg er ikke alene om å synes at det er nevneverdig. At det har vekt. Noen bor i en virkelighet der det “bærer galt av sted” når en voldtektsmann får et mindre erstatningsansvar for å ha vært med på en gruppevoldtekt.

Dette må være ukas dårligste forslag. Jørgen Lorentzen, mannsforskeren, mener vi bør ta en debatt om det bør innføres “et pliktig samfunnsarbeid for unge” i Norge.

Nei, la oss ikke det!

Men dette er et fascinerende fenomen. At enkelte mener det er et poeng å diskutere om ikke samfunnet bør pålegge enkeltindivider tvangsarbeid. Det må jo være vektige begrunnelser som ligger bak et slikt forslag. Jeg mener: Hvor stor krise skal det være før staten tar vekk den fysiske friheten til mennesker? Sier: Du har kanskje dine planer for ditt liv, men sorry borry, nå skal du innordne deg i et pliktig samfunnsarbeid. Vil eller ikke.

Jørgen Lorentzen mener tydeligvis at fallet i andel menn som gjennomfører førstegangstjenesten er grunn god nok til å ta denne debatten:

Når verneplikten svekkes, faller noe viktig i mannens utvikling bort. Militæret har en betydelig praktisk funksjon. Du lærer å stå opp, gjøre rent, inngå i en helhet og å gjøre jobben din. Du lærer disiplin og omsorg. Slik blir du et voksent, ansvarlig menneske.

Og:

Uten trening i å bli voksen, får mange problemer med å etablere en mannlighet. Vi ser helt klart at mange opplever en kritisk fase, til dels krise, i forhold til det å skulle bli en voksen mann.

Kan jeg bare få…. Goddamn! For det første: Er det samfunnets ansvar at folk lærer seg å stå opp og vaske dritten sin? Er det staten som skal sørge for at menn blir voksne og ansvarlige mennesker? Skal staten tvinge alle indvider til å legge til side egne drømmer og prosjekter fordi noen -ettersigende - får problemer med å “etablere en mannlighet”. Er det noe å diskutere? Give me a fucking brake.

Og for det andre… Virkelig. For det andre: Når ble det legitimt å snakke om menn på denne måten? Det hadde faen meg tatt seg ut om en forsker hadde insinuert at kvinner trenger tvangsarbeid eller militærtjeneste for å bli et “voksent, ansvarlig menneske”. Er det noe som hindrer gutter å utvikle de egenskapene - noe jeg tror de aller fleste gjør - er det vel heller denne stadig infantiliseringen de blir utsatt for av velmenende voksne. Det er kanskje verdt en debatt. Og enda mer verdt er det kanskje å diskutere hvorfor folk får seg til å komme med løsslupne forslag om tvangsarbeid for den minste ting.

Æsj. Hvorfor kaller NRK unge jenter som stjeler angrepiller for “angrende sex-syndere”? De er helt nede i 14 år, står det. Hvem vet hva som ligger bak noe sånt?

Jeg synes synderne i NRK-desken kan ta seg en tur på kino når Juno kommer. De kunne nok trengt det.

Juno er navnet på tenåringsjenta i filmen som blir gravid med den søte og litt keitete deltidskjæreste/fulltidsvennen og bestemmer seg for å adoptere bort ungen. Hun bestemmer selv. Og om jeg hata Knocked-up, så elsker jeg denne.

Juno er morsom og smart og faren er klok og god og stemora er skarp, men snill og det er masse kjærlighet når livet blir litt for voksent for den unge jenta. Også er det ikke klissete, men passelig syrlig-søtt. Som når faren og stemora sitter himmelfallen etter å ha fått den ikke så gledelige nyheten (hvorfor ikke harde droger istedet, åh gud? ) Og faren sier noe i retning av at “neste gang jeg møter den gutten…”. Han får et megetsigende blikk av stemora : Jeg tror ikke det der var hans ide, akkurat. Nei. Det skjønte vel han også. De kjenner jenta si og de støtter henne like fullt.

Aksel Lund Svindal er en… alpinist? Visstnok. Han bryr seg mest av alt i verden om statsledere som misbruker makta si. Det er særlig fælt at ikke alle får den informasjonen de skal ha. Også er det slemme næringslivsledere. De misbruker også makt.

Han synes også norske damer er fine. Å så fine. Det er så vanskelig å bestemme seg for hvem som er mestest sexy i landet her. Men det er sånt det er hyggelig å tenke litt over, fundere, da veit du, over hvorfor det er sånn nettopp i detta landet. Koselig det.

Hvem er Norges mest sexy person?

- Wow, ja hvem er det? Jeg kunne sagt Pia Tjelta, men det er et kjedelig svar. Kanskje Maria Bonnevie? Eller Mira Craig, hun er rå. Det er mange fine damer i Norge. Jeg har en teori om at det skyldes vikingene. Da de voldtok kvinner, tok de selvsagt de fineste. Dermed har genene gått opp gjennom slektene fram til i dag.

Ha ha ha ha. Ja, tenk på det. Naturen er sannelig viselig innrettet. Der var du jammen heldig, Svindal, så mye pent å se på.

Og det bare fortsetter. Fra generasjon til generasjon.

Bare tenk på så mange fine damer de kommer til å få i Kongo om et par år

Siden favorittseriene mine har en tendens til å bli tatt av lufta, er jeg på evig søken etter adekvat underholdning på kveldstid. Jeg har prøvd det meste. Her om dagen kom jeg hjem fra en lang dag på kontoret. Valget falt på den første episoden av den Sex og singel-liv aktige Cashmere Mafia. Jeg har aldri vært noen stor fan av Carrie og co (bare ørlite - jeg er Miranda, hun smarte), men hva faen, jeg trengte et tv-fix.

Men det viste seg å være lite gjennomtenkt. Hvis man har hatt en litt brutal dag på jobben, bør man ikke sette seg ned og se på fire velkledde stress-monkeys i New York som såvidt klarer å skvise inn en forlovelsesfest i kjøreskjemaet sitt og som sier sånne ting som at de har en luke ti på seks tirsdag kveld, nei, ikke likevel, sier blackberryen, men “I’ll make it work!” før de løper av gårde til mannen i sitt liv som slår opp fordi de har fått en forfremmelse og ikke tåler suksessrike kvinner og da ble det ikke noe bryllup allikevel.

Nei, det ble reint for mye.

The Sarah Connor Chronicles, derimot. Serien er selvsagt en slags spin-off av Terminator-filmene. Sarah Connor må stoppe robotene som har ødelagt verden - men ikke ennå - og som reiser tilbake i tid for å drepe sønnen som skal redde menneskeheten i fremtiden. Her er løping og skyting og kjøring i stor fart. Og absolutt ingen rapporter som skal leveres i tide. Gode ting.

Ikke alle er fornøyd med Linda Heady som spiller hovedrollen som Sarah Connor. For hun er jo bare flisa sammenlignet med Linda Hamilton som spilte i Terminator-filmene. Damene i The Sarah Connor Charm School som driver med fysisk feminisme (!) og survivalisme, er ikke fornøyd. De skriver mye i CAPS LOOK på sida si, om at Linda Hamilton is THE REAL Sarah Connor og at Sarah Connor ALDRI ville gjort de tingene hun gjør i tv-serien. Det er ganske fascinerende.

Og forsåvidt. Se så kul Linda Hamilton var!

Men det beste med The Chronicles er Summer Glau som robot på menneskenes side. Damene i sjarm-skolen er forsåvidt enig i det. Selv om de ikke kan se henne som et forbilde for de fysiske feministene. Hun er jo en robot.

Personlig har jeg ingen ambisjoner om å omfavne noe som involverer faktisk fysisk fostring og treningsleire i skauen. (Stikkord: TV. Sofa. Rødvin). Fantasi-feminisme er nok mer min greie etter en lang dag på jobb.

Som Summer Glau i Serenity. Vakkert:

Men kjære vene, hva er det for en ingress da?

Noen ganger blir man slått i bakken av små passasjer i gode bøker. Jeg hadde nesten lest ferdig The Handmaid’s tale av Margaret Atwood. Boka handler om Ofred som bor i republikken Gilead en gang i nær fremtid. Hun bor i et lite rom hos et velstående eldre par. De kan ikke få barn. Det er ganske utbredt i republikken, omfattende forurensing og biologisk krigføring har sørget for det. Republikkens kloke menn har allikvel funnet en slags løsning. Handmaid’s - fødemaskiner hvis eneste oppgave er å la seg inseminere av mannen i huset en gang i måneden. Handmaidene blir kledt opp i røde side, vide kjortler med en hvit tøyinnordning som sørger for at ansiktet deres er skjult. De får næringsrik mat og tilgang til et badekar. De kan ikke snakke fritt med noen, ikke lese noe. Barna deres, om de har noen, er forlengst tatt fra dem. Kjærester og ektefeller er døde eller borte. De kan ikke forelske seg. Skulle de mislykkes i sin oppgave blir de sendt til de ulevelige koloniene, klassifisert som unwoman. Der dør de etter kort tid.

Helt på slutten av boka, der jeg blir slått i bakken, har vi hoppet et godt stykke fram i tid. Vi er inne i en forelesing av en akademiker som har spesialisert seg på Gilead republikkens historie. Den lærde tillater seg en liten sidebetraktning i fortellingen om handmaidene:

If I may be permitted an editorial aside, allow me to say that in my opinion we must be cautious about passing moral judgement upon the Gileadeans. Surely we have learned by now that such judgements are of necessity culture-specific. Also, Gileadean society was under a good deal of pressure demographic and otherwise, and was subject to factors from which we ourselves are happily more free. Our job is not to censure, but to understand. [Applause].

!

Jeg innbiller meg at Atwood føyde til historieforelesningen fra fremtiden etter fremtiden bare for å dundre den i ansiktet på leseren.

Man kan bli veldig glad i sin egen frihet av å lese denne boka. Man kan bli ganske redd for å miste den også. Her er Ofred og en annen handmaid - Ofglen - ute for å handle. De får lov til å gå to og to til markedet for å kjøpe inn de få matvarene som ennå finnes. Alltid overvåket er de hverandres spioner.

Ofglen and I walk slowly today. We are hot in our long dresses, wet under the arms, tired. At least in this heat we don’t wear gloves. There used to be an ice-cream store, somewhere in this block. I can’t remember the name. Things can change so quickly, buildings can be torn down or turned into something else, it’s hard to keep them straight in your mind the way they used to be. You could get double scoops, and if you wanted they would put choclate sprinkles on the top. These had the name of a man. Johnnies? Jackies? I can’t remember.

Ting kan endres. Det kan skje fort. Og ikke for å bli hysterisk eller noe, men goddamn:

Signer oppropet mot EUs datalagringsdirektiv!